Men Nikanor, da han hørte at Judas og hans menn var i de sterke stedene rundt Samaria, bestemte seg for å angripe dem uten fare på sabbatsdagen.

But Nicanor, hearing that Judas and his company were in the strong places about Samaria, resolved without any danger to set upon them on the sabbath day.

Likevel sa jødene som ble tvunget til å gå med ham: Å, ikke ødelegg så grusomt og barbarisk, men gi ære til den dagen som han, som ser alt, har helliget over alle andre dager.

Nevertheless the Jews that were compelled to go with him said, O destroy not so cruelly and barbarously, but give honour to that day, which he, that seeth all things, hath honoured with holiness above all other days.

Da spurte den mest ugudelige skurken om det var en Mektig en i himmelen som hadde befalt at sabbatsdagen skulle holdes.

Then the most ungracious wretch demanded, if there were a Mighty one in heaven, that had commanded the sabbath day to be kept.

Og da de sa: Det finnes i himmelen en levende Herre, og mektig, som har befalt at den syvende dagen skal holdes:

And when they said, There is in heaven a living Lord, and mighty, who commanded the seventh day to be kept:

Da sa den andre: Og jeg er også mektig på jorden, og jeg befaler å ta til våpen og gjøre kongens forretninger. Men han fikk ikke utført sin onde vilje.

Then said the other, And I also am mighty upon earth, and I command to take arms, and to do the king's business. Yet he obtained not to have his wicked will done.

Så Nikanor i overveldende stolthet og hovmod bestemte seg for å sette opp et offentlig monument for sin seier over Judas og dem som var med ham.

So Nicanor in exceeding pride and haughtiness determined to set up a publick monument of his victory over Judas and them that were with him.

Men Makkabeus hadde alltid sikker tillit til at Herren ville hjelpe ham.

But Maccabeus had ever sure confidence that the Lord would help him:

Derfor oppfordret han folket sitt til ikke å frykte de hedningers komme mot dem, men å huske den hjelpen de tidligere hadde mottatt fra himmelen, og nå å forvente seieren og hjelpen som skulle komme til dem fra Den Allmektige.

Wherefore he exhorted his people not to fear the coming of the heathen against them, but to remember the help which in former times they had received from heaven, and now to expect the victory and aid, which should come unto them from the Almighty.

Og ved å trøste dem ut fra loven og profetene, og samtidig minne dem om de slagene de hadde vunnet før, gjorde han dem mer glade.

And so comforting them out of the law and the prophets, and withal putting them in mind of the battles that they won afore, he made them more cheerful.

Og da han hadde oppildnet deres sinns stemning, ga han dem instruksjoner, og viste dem samtidig hjertelighed av hedningene og løftenes brudd.

And when he had stirred up their minds, he gave them their charge, shewing them therewithall the falsehood of the heathen, and the breach of oaths.

Slik bevæpnet han dem, ikke så mye med forsvar av skjold og spyd, men med oppmuntrende og gode ord: og i tillegg fortalte han dem en drøm som var verdig å bli trodd, som om den virkelig hadde hendt, og som gledet dem ikke så lite.

Thus he armed every one of them, not so much with defence of shields and spears, as with comfortable and good words: and beside that, he told them a dream worthy to be believed, as if it had been so indeed, which did not a little rejoice them.

Og dette var hans syn: At Onias, som hadde vært øversteprest, en dydig og god mann, ærbødig i samtale, mild i væremåte, også veltalende, og fra barn av opptatt i alle former for dyd, løftet hendene og ba for hele kropp av jødene.

And this was his vision: That Onias, who had been high priest, a virtuous and a good man, reverend in conversation, gentle in condition, well spoken also, and exercised from a child in all points of virtue, holding up his hands prayed for the whole body of the Jews.

Dette gjort, dukket det på lignende måte opp en mann med grått hår, usedvanlig herlig, som var av en underfull og utmerket majestet.

This done, in like manner there appeared a man with gray hairs, and exceeding glorious, who was of a wonderful and excellent majesty.

Da svarte Onias og sa: Dette er en elsker av brødrene, som ber mye for folket og for den hellige byen, nemlig Jeremias, Guds profet.

Then Onias answered, saying, This is a lover of the brethren, who prayeth much for the people, and for the holy city, to wit, Jeremias the prophet of God.

Derpå rakte Jeremias frem sin høyre hånd og ga Judas et sverd av gull, og sa samtidig:

Whereupon Jeremias holding forth his right hand gave to Judas a sword of gold, and in giving it spake thus,

Ta dette hellige sverdet, en gave fra Gud, med hvilket du skal såre fiendene.

Take this holy sword, a gift from God, with the which thou shalt wound the adversaries.

Slik ble de vel trøstet av Judas' ord, som var meget gode, og i stand til å oppildne dem til mot og å oppmuntre de unge menns hjerter, at de bestemte seg for å ikke slå leir, men modig å angripe dem, og mannlig å prøve saken ved konflikt, fordi byen, helligdommen og templet var i fare.

Thus being well comforted by the words of Judas, which were very good, and able to stir them up to valour, and to encourage the hearts of the young men, they determined not to pitch camp, but courageously to set upon them, and manfully to try the matter by conflict, because the city and the sanctuary and the temple were in danger.

For den omsorg de hadde for sine koner, barn, brødre, og slekt var av minst betydning for dem, men den største og viktigste frykten var for det hellige templet.

For the care that they took for their wives, and their children, their brethren, and folks, was in least account with them: but the greatest and principal fear was for the holy temple.

Også de som var i byen tok ikke minst hensyn, da de var bekymret for konflikten utenfor.

Also they that were in the city took not the least care, being troubled for the conflict abroad.

Og nå, da alle ventet på hva som ville bli prøvelsen, og fiendene allerede var kommet nær, og hæren var satt i orden, og dyrene beleilig plassert, og rytterne satt i flanker,

And now, when as all looked what should be the trial, and the enemies were already come near, and the army was set in array, and the beasts conveniently placed, and the horsemen set in wings,

Makkabeus så folkemassens komme, og de forskjellige forberedelsene av rustningene, og dyrenes raseri, strakte ut hendene mot himmelen, og påkalte Herren som utfører under, vitende at seier ikke kommer ved våpen, men som det synes godt for ham, gir han den til de som er verdige:

Maccabeus seeing the coming of the multitude, and the divers preparations of armour, and the fierceness of the beasts, stretched out his hands toward heaven, and called upon the Lord that worketh wonders, knowing that victory cometh not by arms, but even as it seemeth good to him, he giveth it to such as are worthy:

Derfor sa han i sin bønn etter denne måten; O Herre, du sendte din engel på Esekias konge av Judas tid, og slo hundre åttifem tusen i Sankeribs hær:

Therefore in his prayer he said after this manner; O Lord, thou didst send thine angel in the time of Ezekias king of Judea, and didst slay in the host of Sennacherib an hundred fourscore and five thousand:

Og nå også, O Herre i himmelen, send en god engel foran oss for å bli en frykt og redsler for dem;

Wherefore now also, O Lord of heaven, send a good angel before us for a fear and dread unto them;

Og ved din arms makt, la dem som kommer mot ditt hellige folk for å spotte, bli slått med skrekk. Og han avsluttet slik.

And through the might of thine arm let those be stricken with terror, that come against thy holy people to blaspheme. And he ended thus.

Da kom Nikanor og de som var med ham frem med trompeter og sanger.

Then Nicanor and they that were with him came forward with trumpets and songs.

Men Judas og hans menn møtte fiendene med påkallelse og bønn.

But Judas and his company encountered the enemies with invocation and prayer.

Slik at de kjempet med hendene, og ba til Gud i sine hjerter, og slo ikke mindre enn trettifem tusen menn: for ved Guds tilsynekomst ble de sterkt oppmuntret.

So that fighting with their hands, and praying unto God with their hearts, they slew no less than thirty and five thousand men: for through the appearance of God they were greatly cheered.

Nå, da slaget var over, og de vendte tilbake med glede, visste de at Nikanor lå død i rustningen.

Now when the battle was done, returning again with joy, they knew that Nicanor lay dead in his harness.

Da lagde de et stort rop og en lyd, og priste Den Allmektige på sitt eget språk.

Then they made a great shout and a noise, praising the Almighty in their own language.

Og Judas, som alltid var den viktigste forsvarer av innbyggerne både i kropp og sjel, og som opprettholdt sin kjærlighet til sine landsmenn hele sitt liv, befalte å hogge av Nikanors hode, samt hans hånd med skulderen, og bringe dem til Jerusalem.

And Judas, who was ever the chief defender of the citizens both in body and mind, and who continued his love toward his countrymen all his life, commanded to strike off Nicanor's head, and his hand with his shoulder, and bring them to Jerusalem.

Så da han var der, og kalte sammen dem fra sitt folk, og satte prester foran alteret, sendte han etter dem som var i tårnet,

So when he was there, and called them of his nation together, and set the priests before the altar, he sent for them that were of the tower,

Og viste dem Nikanors forhatte hode, og hånden til den spotter, som med stolte skryt hadde strukket ut mot det hellige tempelet til Den Allmektige.

And shewed them vile Nicanor's head, and the hand of that blasphemer, which with proud brags he had stretched out against the holy temple of the Almighty.

Og da han hadde kuttet ut tungen til den ugudelige Nikanor, befalte han at de skulle gi den stykkevis til fuglene, og henge opp belønningen for hans galskap foran tempelet.

And when he had cut out the tongue of that ungodly Nicanor, he commanded that they should give it by pieces unto the fowls, and hang up the reward of his madness before the temple.

Så priste enhver himmelens herlige Herre, og sa: Velsignet være han som har holdt sin egen plass uplettet.

So every man praised toward the heaven the glorious Lord, saying, Blessed be he that hath kept his own place undefiled.

Han hengte også Nikanors hode på tårnet, et tydelig og klart tegn for alle om Herrens hjelp.

He hanged also Nicanor's head upon the tower, an evident and manifest sign unto all of the help of the Lord.

Og de fastsatte alle med en felles beslutning å i intet tilfelle la den dagen gå uten høytid, men å feire den trettiende dagen i den tolvte måneden, som på syrisk heter Adar, dagen før Mardokeus' dag.

And they ordained all with a common decree in no case to let that day pass without solemnity, but to celebrate the thirtieth day of the twelfth month, which in the Syrian tongue is called Adar, the day before Mardocheus' day.

Slik gikk det med Nikanor: og fra den tid av hadde hebreerne byen i sin makt. Og her vil jeg gjøre slutt.

Thus went it with Nicanor: and from that time forth the Hebrews had the city in their power. And here will I make an end.

Og hvis jeg har gjort det bra, og slik det passer historien, er det det jeg ønsket: men hvis det er beskjedent og enkelt, er det det jeg kunne oppnå.

And if I have done well, and as is fitting the story, it is that which I desired: but if slenderly and meanly, it is that which I could attain unto.

For som det er skadelig å drikke vin eller vann alene; og som vin blandet med vann er behagelig, og gleder smaken: slik gleder også veltalte ord dem som hører historien. Og her skal det få en ende.

For as it is hurtful to drink wine or water alone; and as wine mingled with water is pleasant, and delighteth the taste: even so speech finely framed delighteth the ears of them that read the story. And here shall be an end.